Ikke bare idioter og fartsbøller i skisporet

Hvert år skrives og snakkes det mye om Birkebeinere og andre skientusiaster som råskier i Nordmarka. At det kan være en dårlig idé å trene fartstrening på de mest brukte løypene i marka rundt Oslo spesielt i helgene er det ikke alle som tenker på. Og konfrontasjoner, irritasjon og krangel har forekommet mellom raske og mindre raske skiløpere i skogen.

20130226-075527.jpgSå da jeg kom utfor en slik fartsidiot i en trang og bratt nedoverbakke på vei ned fra Lilloseter for noen helger siden tenkte jeg mitt. Han kom på utsiden av meg og jeg prøvde å være litt føyelig og la han komme forbi med det resultat at jeg tryna skikkelig og holdt på å bli truffet av en annen bak meg. Og fartsidioten bare fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Det var jo i teorien ikke hans feil, men jeg ble ganske forbanna…

Overraskelsen var derfor stor da jeg litt lenger ned i bakken ble tatt igjen av en mann som spurte om det var jeg som falt lenger oppe i bakken? Jo, det var jo det… Og han beklaget så mye og håpet at det gikk greit! Jeg ble så paff at jeg smilte og sa det gikk helt fint.

Så jeg tenker det er håp der ute. Kanskje han er litt mer forsiktig i neste trange bakke, og om ikke annet så var han ydmyk og tok ansvar for noe han indirekte voldet. Får håpe flere er som han i marka.

Advertisements

Hva er galt med å jobbe 8-16 og sjeldent helger?

At vi jobber annerledes enn før er et kjent fenomen, spesielt i kunnskapsbedrifter. Mange jobber mer utenfor sine faste kontorlokaler enn tidligere. Men noen av oss jobber best på kontoret og sjeldent utenfor, og det bør ikke være noe galt i det heller.

Arbeidsnarkoman

Bilde lånt av ARKpics på flickr.com

Anita Krohn Traaseth, toppsjef i Hewlett-Packard Norge, kommer inn på tema rundt arbeid utenfor kontoret i sitt blogginnlegg «Tomme kontorer fredag=late nordmenn som jobber mindre?». Her snakker hun blant annet om at mange kan gå tidlig fra kontoret en fredag for å ta en tidlig helg. Betyr det at vi jobber mindre, spør hun? Det hun konkluderer med at det har blitt mer og mer vanlig å jobbe fra der du er når du har tid, om det er på hytta, hjemme, på reise, eller lignende. Ordinær arbeidstid og arbeidssted har begynt å flyte ut.

Etter å ha lest Anitas innlegg begynte tankene å gå til folk jeg kjenner og har kjent. Noen jobber veldig mye, men om det er på grunn av krav man har fra andre, setter til seg selv, arbeidsmengde eller annet vet jeg ikke. Noen personer har derfor alltid har mye overtid, man snakker plutselig om 100-200 timer (eller kanskje mer?), og mulig mer man ikke registrerer. Man jobber sene dager, kvelder, helger, i ferien. Man har «ikke tid» til å ta ut ferie eller avspasere litt. Man er alltid på, alltid tilgjengelig.

Og så har du meg da, en kontorrotte «på gølvet» som markedskonsulent. Jeg har mine oppgaver, anvsar og ting jeg skal gjøre jeg også – men jeg har sjeldent mye overtid og jobber høyst sjeldent på kveldene eller i helgene. Og det er jo fint – helt til du blir sett ned på av de som jobber så mye at de har masse overitd og jobber både kveld og helg. «Hva – har du ikke masse overtid?» «Hva – går du hjem kl. 16.15 på en hverdag og ikke tar med deg laptopen hjem?» (Jeg har vel ikke fått disse kommentarene direkte, men jeg har følt det i blikket). Man blir plutselig sett ned på om man ikke jobber rompa av seg. Men jeg gjør det jeg skal gjøre, og sikkert litt mer enn det. Hvorfor er det galt å levere det man skal på den tiden som er «normal»? Det er da ikke et mål i seg selv å jobbe masse?

Det som Anita er inne på i sitt innlegg og som man kan lese i flere av kommentarene er jo en ny jobbhverdag mange er vant med i dag. Men ikke forvent det av alle andre om det ikke er et krav i jobben til den enkelte. Jeg jobber selvfølgelig lengre dager eller kveld om det er nødvendig, men ellers er jeg som oftest ferdig mellom kl. 16 og 17. Det er en ting at noen lurer på hva du gjør når du går tidlig en fredag. At du jobber fredag kveld, lørdag morgen eller søndag formiddag sender signaler det også, er du sikker på at det er de signalene du vil sende til andre?

Nå er jeg ikke sjef, og det settes nok andre og flere krav til sjefer enn til oss på gølvet. Man har ofte mer ansvar og har mange baller i lufta, men kanskje man skal være flinke til å delegere eller ikke ta på seg for mye jobb om man jobber hele tiden? – Selv om det ikke er på det fysiske kontoret.

Det er jo alltid flere sider av samme sak, og det viktigste er jo alltid at man leverer det man har lovet, gjøre jobben man skal gjøre. Og for mitt vedkommende gjør jeg det som oftest mellom 8-16 mandag til fredag. Så vær så snill og ikke se ned på meg for det.

PS: Jeg har det veldig fint der jeg jobber nå, ingen sjefer som forlanger overtid eller ser ned på meg fordi jeg ikke jobber masse timer for mye. Vil bare poengtere det 🙂

Mer eller mindre sosial med sosiale medier?

Det er mye diskusjon rundt hvordan man bruker sosiale medier i det private liv, og det er mange forskjellige innstillinger og meninger blant venner, familie og kollegaer. Ikke alle er like begeistret for disse nye mediene/kanalene, og ikke alle skjønner hvordan eller hvorfor jeg kan bruke så mye tid og dele så mye privat på Facebook, Twitter, Instagram, med mer.

ScreenShot2011204

Prøve meg på å bruke symaskin for første gang siden barneskolen? Ja, det må ut på Facebook – med mange kommentarer fra venner og bekjente 😉

Jeg er ingen telefonperson, jeg tekster mer enn jeg snakker i min elskede iPhone, og jeg bruker nok Facebook, Twitter og Instagram mer på mobilen enn samtale og tekstetid til sammen. Noen hevder at det å sitte på hver sin maskin eller enhet og være «sosial» via sosiale medier på nett gjør oss mindre sosiale – for meg vil jeg si det er omvedt. Jeg har blitt mer sosial og har flere venner nå enn tidligere, mye takket være disse nye sosiale mediene. Både det å stifte bekjentskap og etterhvert godt vennskap med nye folk, i tillegg til det å holde kontakten opp med gamle venner, bekjente og familie man ikke treffer like ofte, er lettere med blant annet Facebook.

Det er også oftere at jeg møter folk uplanlagt, har jeg merket. Har man sjekket inn på et sted via FourSquare eller Facebook kan man fort få en melding eller kommentar som sier; «Du er jo i nærheten av meg akkutat nå, la oss ta en kjapp latte sammen da vel?»

Mange lurer på hvordan jeg klarer å dele så mye på Facebook som jeg gjør, men det er bare en vanesak sier nå jeg. Samt hva du prioriterer. Og hvorfor deler jeg så mye? Jeg kaller Facbook for dagboken min, og da er det flere som skjønner intensjonen min. Og det er på en måte det Facebook er for meg; et sted hvor jeg deler tanker jeg har, ting jeg gjør, steder jeg besøker, folk jeg møter. Facebook og Twitter er også litt som en «live» kalender – har jeg ikke kommet på jobb innen kl. 9 så sjekk Facebook. Har jeg sjekket inn hos bedriftslegen eller klaget på tog som står stille så vet du hvorfor jeg er sen (men selvfølgelig sier jeg i fra også og legger inn i kalenderen på jobben da).

Venninne Sesilie skrev tidligere i høst blogginnlegget Ser du var på …. i helga, så kult om det at deling på sosiale medier muligens gjør at vi kommuniserer mer med venner og bekjente i det «virkelige liv»? Gjør det at vi allerede har et utganspunkt for hva du gjorde i helgen, at vi får mer interessante og kanskje mer aktuelle samtaleemner for hver og én? Vi hopper over tiden man bruker på å spørre hva gjorde du og screene diverse informasjon, til å gå rett på «jeg så du var her eller der, tok det fine bildet av det og det, at du spiste på den restauranten», og diskusjonen er i gang.

Men er jeg for privat eller personlig? Jeg vil si at det ofte er et ganske klart skille mellom personlig og privat. At jeg deler hva jeg gjør, hva jeg synes om en film, hva jeg lager til middag eller at jeg er på tur i London med mannen min er personig, men ikke nødvendigvis privat. At noe er vanskelig hjemme, at jeg er lei meg etter en krangel eller det er ting jeg er deppa over deler jeg som oftest ikke, det er privat. Men innimellom kan det hende jeg deler slike ting også, mest for å fortelle mine venner og bekjente at alt ikke er like lett for tiden. Hadde jeg gjort det via sms til en haug med mennesker eller sagt det høyt ut rundt lunsjbordet? Nei, tror ikke det. Da er det lettere å skrive en liten meldig på Facebook.

Hvordan bruker du de sosiale mediene?

«Jeg hater måker» – en hyllest til Odd Børretzen

Lørdag morgen, 3. november 2012, kom den triste nyheten om at forfatteren, illustratøren og sangeren Odd Børretzen var død. En av mine favorittsanger av Børretzen er «Måkene» hvor han blant annet sier «Jeg hater måker», og lørdag hatet vi alle måker.

Denne er til deg, Odd….

Hilsen Line

Alle bilder er egne foto

En leverandør som får meg til å smile!

Å handle på nettsidene til www.photojojo.com er morsomt i seg selv. Men morroa stopper ikke der. Når pakken dumper ned i postkassa er det enda flere smil på lur.

Jeg har kjøpt card reader, men dinoen er bonus…

OBS! Det er noe mer inni!

OMG! My goodies are heeeeeeere! Rawwwwwr = dinosaur. 🙂

En ny kortleser for CF-kort til iPad og ny lekedinosaur, compliments of Photojojo.

Varelevering på denne måten, samt morsom og god nettbutikk, vil gjøre at jeg med stor sannsynlighet vil handler hos Photojojo igjen.

– Takk for en god handleopplevelse!

En veske til besvær ble til @DagensVeske

Jeg er vel egentlig ingen stor veskeperson, men da jeg skulle begynne å bruke den kule nye retro SAS veska/bagen jeg fikk av broder’n til jul så ville jeg dele det på Facebook og Twitter. Etter å ha blitt vant med å dele dagens sko med Twittervenner og @DagensSko eller facebook.com/DagensSko, så var det naturlig å finne frem til en slik site for vesker. Men det fant jeg jo ikke….

20120104-205423.jpg

Etter å ha tenkt litt på dette syntes jeg det var litt rart. Her er det masse veskegale damer som deler skoene sine på @DagensSko og lignende, men det finnes ingen @DagensVeske? Og jeg som hadde en så kul veske å vise fram?

Og hva gjør man da når man finner et udekket behov i sosiale medier? Lager det selv! Så jeg dro like godt i gang med å opprette @DagensVeske og facebook.com/DagensVeske og veskeeventyret var i gang.

20120104-204835.jpg

Jeg har fått med meg sakkyndig hjelp hos @frk_cava og @sesilie, som er mer veskegale og innehar mer veskekunnskap enn meg. De er uunværlige medredaktører, og jeg tror de koser seg ganske mye med disse sidene. En stor takk må også rettes til @JensOttar og hans @DagensSko og facebook.com/DagensSko for inspirasjon til våre veskesider. Sko og vesker går jo sammen som hånd i handske.

20120104-205003.jpg

Jeg har mye å lære om vesker, og jeg starter dette nye året med et nyttårsforsett som går på å skaffe meg, og bruke, flere vesker. Ikke lenger kjededlig svart skulderveske bare fordi det er mest praktisk. Så husk å poste bilde av din veske for dagen, veskeønsker eller annet veskerelatert på @DagensVeske eller Facebook.com/DagensVeske.

We love bags!

Å tvitre med kjentfolk

Når man svarer på Tweets fra kjendiser og andre kjentfolk forventer man som oftest ikke å få svar eller starte en diskusjon med vedkomne.

Forrige uke fikk Wasim Zahid svar fra selveste Jens Soltenberg da han fortalte at TV opptredenen hans endelig fikk datteren til å sovne. Kanskje ikke den meningsfulle diskusjonen man hadde forestilt seg man skulle hatt når man endelig fikk selveste statsministeren på Twitter-tråden. Men en morsom og hyggelig opplevelse for alle sammen.

20111128-183746.jpg

Jeg hadde en ganske annen opplevelse med Jared Spool fra USA. Han er vel ikke like stor og viktig som statsministeren i Norge, men for meg en på en måte en kjendis. Han var en av hoved foredragsholderene på Webdagene 2011 hvor han snakket om brukeropplevelser på nett. Og for å holde seg litt oppdatert, som man gjerne vil, så begynte jeg å følge han på Twitter. Han legg ut mange gode lenker og tanker om brukererfaringer og annet webrelatert, og jeg har jo som oftest for lave tanker om meg selv (:-) til å ta opp en diskusjon med denne kunnskapsrike mannen.

Så da er det jo bra da at når jeg endelig tok mot til meg å svare på en tweet at det var en slik viktig diskusjon vi hadde 😉 .

20111128-185523.jpg