Mer eller mindre sosial med sosiale medier?

Det er mye diskusjon rundt hvordan man bruker sosiale medier i det private liv, og det er mange forskjellige innstillinger og meninger blant venner, familie og kollegaer. Ikke alle er like begeistret for disse nye mediene/kanalene, og ikke alle skjønner hvordan eller hvorfor jeg kan bruke så mye tid og dele så mye privat på Facebook, Twitter, Instagram, med mer.

ScreenShot2011204

Prøve meg på å bruke symaskin for første gang siden barneskolen? Ja, det må ut på Facebook – med mange kommentarer fra venner og bekjente 😉

Jeg er ingen telefonperson, jeg tekster mer enn jeg snakker i min elskede iPhone, og jeg bruker nok Facebook, Twitter og Instagram mer på mobilen enn samtale og tekstetid til sammen. Noen hevder at det å sitte på hver sin maskin eller enhet og være «sosial» via sosiale medier på nett gjør oss mindre sosiale – for meg vil jeg si det er omvedt. Jeg har blitt mer sosial og har flere venner nå enn tidligere, mye takket være disse nye sosiale mediene. Både det å stifte bekjentskap og etterhvert godt vennskap med nye folk, i tillegg til det å holde kontakten opp med gamle venner, bekjente og familie man ikke treffer like ofte, er lettere med blant annet Facebook.

Det er også oftere at jeg møter folk uplanlagt, har jeg merket. Har man sjekket inn på et sted via FourSquare eller Facebook kan man fort få en melding eller kommentar som sier; «Du er jo i nærheten av meg akkutat nå, la oss ta en kjapp latte sammen da vel?»

Mange lurer på hvordan jeg klarer å dele så mye på Facebook som jeg gjør, men det er bare en vanesak sier nå jeg. Samt hva du prioriterer. Og hvorfor deler jeg så mye? Jeg kaller Facbook for dagboken min, og da er det flere som skjønner intensjonen min. Og det er på en måte det Facebook er for meg; et sted hvor jeg deler tanker jeg har, ting jeg gjør, steder jeg besøker, folk jeg møter. Facebook og Twitter er også litt som en «live» kalender – har jeg ikke kommet på jobb innen kl. 9 så sjekk Facebook. Har jeg sjekket inn hos bedriftslegen eller klaget på tog som står stille så vet du hvorfor jeg er sen (men selvfølgelig sier jeg i fra også og legger inn i kalenderen på jobben da).

Venninne Sesilie skrev tidligere i høst blogginnlegget Ser du var på …. i helga, så kult om det at deling på sosiale medier muligens gjør at vi kommuniserer mer med venner og bekjente i det «virkelige liv»? Gjør det at vi allerede har et utganspunkt for hva du gjorde i helgen, at vi får mer interessante og kanskje mer aktuelle samtaleemner for hver og én? Vi hopper over tiden man bruker på å spørre hva gjorde du og screene diverse informasjon, til å gå rett på «jeg så du var her eller der, tok det fine bildet av det og det, at du spiste på den restauranten», og diskusjonen er i gang.

Men er jeg for privat eller personlig? Jeg vil si at det ofte er et ganske klart skille mellom personlig og privat. At jeg deler hva jeg gjør, hva jeg synes om en film, hva jeg lager til middag eller at jeg er på tur i London med mannen min er personig, men ikke nødvendigvis privat. At noe er vanskelig hjemme, at jeg er lei meg etter en krangel eller det er ting jeg er deppa over deler jeg som oftest ikke, det er privat. Men innimellom kan det hende jeg deler slike ting også, mest for å fortelle mine venner og bekjente at alt ikke er like lett for tiden. Hadde jeg gjort det via sms til en haug med mennesker eller sagt det høyt ut rundt lunsjbordet? Nei, tror ikke det. Da er det lettere å skrive en liten meldig på Facebook.

Hvordan bruker du de sosiale mediene?

Advertisements