Ærlige, men riktige, filmanmeldelser?

«Jeg noterte hele tiden på mobiltelefonen, for å få et påskudd til å se bort fra lerretet, og turen til toalettet midtveis føltes usedvanlig kjærkommen.» Finnes det noen bedre anmeldelse av film i en serie som lover gørr og mareritt?

Noe av det dummeste jeg vet er filmanmeldere som skroter en film som er i en sjanger de hverken liker eller forstår. Hvis man bare liker franske dogmefilmer er man kanskje ikke rett person til å anmelde den nye actionfilmen fra Hollywood.

Filmmagasinet synes jeg ofte er flinke til å anmelde filmer etter sjanger og type film. Selv om anmelderen ikke selv liker sjangeren argumenterer de ofte for at filmen passer til de som liker slike eller slike filmer. Jeg føler derfor ofte at jeg heller stoler på Filmmagasinets anmeldelser enn de store avisenes.

«Jeg kom, jeg «saw», jeg resignerte.»

Her om dagen kom over en filmanmeldelse i VG jeg hadde klippet ut og tatt vare på, den var så morsom. Anmeldelsen var av den da nye filmen Saw IV (2007). Og anmelderen, Morten Ståle Nilsen, er her dønn ærlig – dette er verken en film han liker eller i utgangspunktet ønsket å se, men han gjør jobben sin og klarer å anmelde filmen ut i fra sjanger. Godt jobba!

Les og le.

Filmanmeldelse av Saw IV av Morten Ståle Nilsen, VG.

Reklamer