Mer eller mindre sosial med sosiale medier?

Det er mye diskusjon rundt hvordan man bruker sosiale medier i det private liv, og det er mange forskjellige innstillinger og meninger blant venner, familie og kollegaer. Ikke alle er like begeistret for disse nye mediene/kanalene, og ikke alle skjønner hvordan eller hvorfor jeg kan bruke så mye tid og dele så mye privat på Facebook, Twitter, Instagram, med mer.

ScreenShot2011204

Prøve meg på å bruke symaskin for første gang siden barneskolen? Ja, det må ut på Facebook – med mange kommentarer fra venner og bekjente 😉

Jeg er ingen telefonperson, jeg tekster mer enn jeg snakker i min elskede iPhone, og jeg bruker nok Facebook, Twitter og Instagram mer på mobilen enn samtale og tekstetid til sammen. Noen hevder at det å sitte på hver sin maskin eller enhet og være «sosial» via sosiale medier på nett gjør oss mindre sosiale – for meg vil jeg si det er omvedt. Jeg har blitt mer sosial og har flere venner nå enn tidligere, mye takket være disse nye sosiale mediene. Både det å stifte bekjentskap og etterhvert godt vennskap med nye folk, i tillegg til det å holde kontakten opp med gamle venner, bekjente og familie man ikke treffer like ofte, er lettere med blant annet Facebook.

Det er også oftere at jeg møter folk uplanlagt, har jeg merket. Har man sjekket inn på et sted via FourSquare eller Facebook kan man fort få en melding eller kommentar som sier; «Du er jo i nærheten av meg akkutat nå, la oss ta en kjapp latte sammen da vel?»

Mange lurer på hvordan jeg klarer å dele så mye på Facebook som jeg gjør, men det er bare en vanesak sier nå jeg. Samt hva du prioriterer. Og hvorfor deler jeg så mye? Jeg kaller Facbook for dagboken min, og da er det flere som skjønner intensjonen min. Og det er på en måte det Facebook er for meg; et sted hvor jeg deler tanker jeg har, ting jeg gjør, steder jeg besøker, folk jeg møter. Facebook og Twitter er også litt som en «live» kalender – har jeg ikke kommet på jobb innen kl. 9 så sjekk Facebook. Har jeg sjekket inn hos bedriftslegen eller klaget på tog som står stille så vet du hvorfor jeg er sen (men selvfølgelig sier jeg i fra også og legger inn i kalenderen på jobben da).

Venninne Sesilie skrev tidligere i høst blogginnlegget Ser du var på …. i helga, så kult om det at deling på sosiale medier muligens gjør at vi kommuniserer mer med venner og bekjente i det «virkelige liv»? Gjør det at vi allerede har et utganspunkt for hva du gjorde i helgen, at vi får mer interessante og kanskje mer aktuelle samtaleemner for hver og én? Vi hopper over tiden man bruker på å spørre hva gjorde du og screene diverse informasjon, til å gå rett på «jeg så du var her eller der, tok det fine bildet av det og det, at du spiste på den restauranten», og diskusjonen er i gang.

Men er jeg for privat eller personlig? Jeg vil si at det ofte er et ganske klart skille mellom personlig og privat. At jeg deler hva jeg gjør, hva jeg synes om en film, hva jeg lager til middag eller at jeg er på tur i London med mannen min er personig, men ikke nødvendigvis privat. At noe er vanskelig hjemme, at jeg er lei meg etter en krangel eller det er ting jeg er deppa over deler jeg som oftest ikke, det er privat. Men innimellom kan det hende jeg deler slike ting også, mest for å fortelle mine venner og bekjente at alt ikke er like lett for tiden. Hadde jeg gjort det via sms til en haug med mennesker eller sagt det høyt ut rundt lunsjbordet? Nei, tror ikke det. Da er det lettere å skrive en liten meldig på Facebook.

Hvordan bruker du de sosiale mediene?

Advertisements

En veske til besvær ble til @DagensVeske

Jeg er vel egentlig ingen stor veskeperson, men da jeg skulle begynne å bruke den kule nye retro SAS veska/bagen jeg fikk av broder’n til jul så ville jeg dele det på Facebook og Twitter. Etter å ha blitt vant med å dele dagens sko med Twittervenner og @DagensSko eller facebook.com/DagensSko, så var det naturlig å finne frem til en slik site for vesker. Men det fant jeg jo ikke….

20120104-205423.jpg

Etter å ha tenkt litt på dette syntes jeg det var litt rart. Her er det masse veskegale damer som deler skoene sine på @DagensSko og lignende, men det finnes ingen @DagensVeske? Og jeg som hadde en så kul veske å vise fram?

Og hva gjør man da når man finner et udekket behov i sosiale medier? Lager det selv! Så jeg dro like godt i gang med å opprette @DagensVeske og facebook.com/DagensVeske og veskeeventyret var i gang.

20120104-204835.jpg

Jeg har fått med meg sakkyndig hjelp hos @frk_cava og @sesilie, som er mer veskegale og innehar mer veskekunnskap enn meg. De er uunværlige medredaktører, og jeg tror de koser seg ganske mye med disse sidene. En stor takk må også rettes til @JensOttar og hans @DagensSko og facebook.com/DagensSko for inspirasjon til våre veskesider. Sko og vesker går jo sammen som hånd i handske.

20120104-205003.jpg

Jeg har mye å lære om vesker, og jeg starter dette nye året med et nyttårsforsett som går på å skaffe meg, og bruke, flere vesker. Ikke lenger kjededlig svart skulderveske bare fordi det er mest praktisk. Så husk å poste bilde av din veske for dagen, veskeønsker eller annet veskerelatert på @DagensVeske eller Facebook.com/DagensVeske.

We love bags!

Å tvitre med kjentfolk

Når man svarer på Tweets fra kjendiser og andre kjentfolk forventer man som oftest ikke å få svar eller starte en diskusjon med vedkomne.

Forrige uke fikk Wasim Zahid svar fra selveste Jens Soltenberg da han fortalte at TV opptredenen hans endelig fikk datteren til å sovne. Kanskje ikke den meningsfulle diskusjonen man hadde forestilt seg man skulle hatt når man endelig fikk selveste statsministeren på Twitter-tråden. Men en morsom og hyggelig opplevelse for alle sammen.

20111128-183746.jpg

Jeg hadde en ganske annen opplevelse med Jared Spool fra USA. Han er vel ikke like stor og viktig som statsministeren i Norge, men for meg en på en måte en kjendis. Han var en av hoved foredragsholderene på Webdagene 2011 hvor han snakket om brukeropplevelser på nett. Og for å holde seg litt oppdatert, som man gjerne vil, så begynte jeg å følge han på Twitter. Han legg ut mange gode lenker og tanker om brukererfaringer og annet webrelatert, og jeg har jo som oftest for lave tanker om meg selv (:-) til å ta opp en diskusjon med denne kunnskapsrike mannen.

Så da er det jo bra da at når jeg endelig tok mot til meg å svare på en tweet at det var en slik viktig diskusjon vi hadde 😉 .

20111128-185523.jpg

Nye bruksområder for Twitter og Facebook – bestill deg en taxi!

Pittsburgh Cabs by Flickr.com/AlmostSaneMediaDa min mann og jeg var på ferie i USA i høst dro vi blant annet til Pittsburgh, Pennsylvania, for å gå på ishockey kamper med Pittsburgh Penguins. Og det viste seg etter et par dager at det var ikke så mye annet å ta seg til i byen enn å se på sport. Heldigvis bodde vi i sentrum med kort vei til ishockey arenaen og restauranter, men da vi ville på kino en kveld var den nærmeste kinoen med et greit utvalg i Homestead, en 20 minutters taxitur unna.

Etter et mislykket forsøk på å bestille taxi selv gjennom taxisentralen, ber vi hotellet om å bestille en taxi for oss. Vi får beskjed om at den faste sjåføren deres ikke kan komme, men han skal forsøke å få en annen til å komme i stedet. Dette var jo en noe rar beskjed å få fra hotellet syntes da vi, men vi lot det gå. Heldigvis kommer den hyggelige taxisjåføren Tommy ganske kjapt og kjører oss mot kinoen. Vi må jo spørre, og Tommy bekrefter at i Pittsburgh er ikke taxisentralen noe å skryte av. De har alt for stor pågang og klarer ikke ta imot en brøkdel av forespørslene. Derfor er det ikke uvanlig at folk i Pittsburgh har direktenummer til ”sine” taxier, som man enten har kjørt med før, har fått nummeret til av venner eller bekjente.

”Jeg får til og med bestillinger på Facebook”, sier Tommy og viser til mobiltelefonen sin med Facebook applikasjonen som gir beskjed hver gang han får direkte meldinger. Facebook har for han blitt et viktig verktøy i arbeidsdagen for å få turer, og han passer på at han er tilkoblet internett og har på lyden.

Heldigvis var vår taxisjåfør framsynt og passet på at vi fikk med oss mobilnummeret hans da turen vår var over, for da vi skulle hjem igjen var det dønn umulig å få bestilt taxi gjennom taxisentralen og hotellets faste taxisjåfør. Vi måtte da bare fiske frem vår nye venns mobilnummer og ringe, og han var hos oss innen 15 minutter.

Tweet a taxi
Det er ikke bare Facebook som blir brukt som bestillingsverktøy for taxier i den sosiale sfære. I London har en gruppe taxisjåfører gått sammen og laget et system for å bestille taxi gjennom Twitter på @tweetalondoncab. Les artikkelen om «Tweet a taxi» hos Telegraph.co.uk

Det er veldig spennende å se utvikling av nye tjenester og muligheter for bestilling av varer og tjenester. I disse eksemplene blir bestillingen av taxi mye mer personlig en ved bare å ringe en sentral eller bestille på en ordinær nettside. Personlig tror jeg ikke bruk av Facebook og Twitter vil overta for ordinær taxibestilling på telefon eller ordinær nettside, men at det kan bli en tilleggstjeneste for bestilling skal vi ikke se bort i fra, spesielt for lokale sjåfører i mindre byer eller tettsteder.

Jeg skulle uansett likt å være venn med Tommy i Pittburgh på Facebook og forsøkt å bestille taxien hans for henting på Stovner…

Takk til @Sesilie / Sessy.wordpress.com for tipset om Twitter-taxiene i London.