Ikke bare idioter og fartsbøller i skisporet

Hvert år skrives og snakkes det mye om Birkebeinere og andre skientusiaster som råskier i Nordmarka. At det kan være en dårlig idé å trene fartstrening på de mest brukte løypene i marka rundt Oslo spesielt i helgene er det ikke alle som tenker på. Og konfrontasjoner, irritasjon og krangel har forekommet mellom raske og mindre raske skiløpere i skogen.

20130226-075527.jpgSå da jeg kom utfor en slik fartsidiot i en trang og bratt nedoverbakke på vei ned fra Lilloseter for noen helger siden tenkte jeg mitt. Han kom på utsiden av meg og jeg prøvde å være litt føyelig og la han komme forbi med det resultat at jeg tryna skikkelig og holdt på å bli truffet av en annen bak meg. Og fartsidioten bare fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Det var jo i teorien ikke hans feil, men jeg ble ganske forbanna…

Overraskelsen var derfor stor da jeg litt lenger ned i bakken ble tatt igjen av en mann som spurte om det var jeg som falt lenger oppe i bakken? Jo, det var jo det… Og han beklaget så mye og håpet at det gikk greit! Jeg ble så paff at jeg smilte og sa det gikk helt fint.

Så jeg tenker det er håp der ute. Kanskje han er litt mer forsiktig i neste trange bakke, og om ikke annet så var han ydmyk og tok ansvar for noe han indirekte voldet. Får håpe flere er som han i marka.

Advertisements

Hva er galt med å jobbe 8-16 og sjeldent helger?

At vi jobber annerledes enn før er et kjent fenomen, spesielt i kunnskapsbedrifter. Mange jobber mer utenfor sine faste kontorlokaler enn tidligere. Men noen av oss jobber best på kontoret og sjeldent utenfor, og det bør ikke være noe galt i det heller.

Arbeidsnarkoman

Bilde lånt av ARKpics på flickr.com

Anita Krohn Traaseth, toppsjef i Hewlett-Packard Norge, kommer inn på tema rundt arbeid utenfor kontoret i sitt blogginnlegg «Tomme kontorer fredag=late nordmenn som jobber mindre?». Her snakker hun blant annet om at mange kan gå tidlig fra kontoret en fredag for å ta en tidlig helg. Betyr det at vi jobber mindre, spør hun? Det hun konkluderer med at det har blitt mer og mer vanlig å jobbe fra der du er når du har tid, om det er på hytta, hjemme, på reise, eller lignende. Ordinær arbeidstid og arbeidssted har begynt å flyte ut.

Etter å ha lest Anitas innlegg begynte tankene å gå til folk jeg kjenner og har kjent. Noen jobber veldig mye, men om det er på grunn av krav man har fra andre, setter til seg selv, arbeidsmengde eller annet vet jeg ikke. Noen personer har derfor alltid har mye overtid, man snakker plutselig om 100-200 timer (eller kanskje mer?), og mulig mer man ikke registrerer. Man jobber sene dager, kvelder, helger, i ferien. Man har «ikke tid» til å ta ut ferie eller avspasere litt. Man er alltid på, alltid tilgjengelig.

Og så har du meg da, en kontorrotte «på gølvet» som markedskonsulent. Jeg har mine oppgaver, anvsar og ting jeg skal gjøre jeg også – men jeg har sjeldent mye overtid og jobber høyst sjeldent på kveldene eller i helgene. Og det er jo fint – helt til du blir sett ned på av de som jobber så mye at de har masse overitd og jobber både kveld og helg. «Hva – har du ikke masse overtid?» «Hva – går du hjem kl. 16.15 på en hverdag og ikke tar med deg laptopen hjem?» (Jeg har vel ikke fått disse kommentarene direkte, men jeg har følt det i blikket). Man blir plutselig sett ned på om man ikke jobber rompa av seg. Men jeg gjør det jeg skal gjøre, og sikkert litt mer enn det. Hvorfor er det galt å levere det man skal på den tiden som er «normal»? Det er da ikke et mål i seg selv å jobbe masse?

Det som Anita er inne på i sitt innlegg og som man kan lese i flere av kommentarene er jo en ny jobbhverdag mange er vant med i dag. Men ikke forvent det av alle andre om det ikke er et krav i jobben til den enkelte. Jeg jobber selvfølgelig lengre dager eller kveld om det er nødvendig, men ellers er jeg som oftest ferdig mellom kl. 16 og 17. Det er en ting at noen lurer på hva du gjør når du går tidlig en fredag. At du jobber fredag kveld, lørdag morgen eller søndag formiddag sender signaler det også, er du sikker på at det er de signalene du vil sende til andre?

Nå er jeg ikke sjef, og det settes nok andre og flere krav til sjefer enn til oss på gølvet. Man har ofte mer ansvar og har mange baller i lufta, men kanskje man skal være flinke til å delegere eller ikke ta på seg for mye jobb om man jobber hele tiden? – Selv om det ikke er på det fysiske kontoret.

Det er jo alltid flere sider av samme sak, og det viktigste er jo alltid at man leverer det man har lovet, gjøre jobben man skal gjøre. Og for mitt vedkommende gjør jeg det som oftest mellom 8-16 mandag til fredag. Så vær så snill og ikke se ned på meg for det.

PS: Jeg har det veldig fint der jeg jobber nå, ingen sjefer som forlanger overtid eller ser ned på meg fordi jeg ikke jobber masse timer for mye. Vil bare poengtere det 🙂

Ikke bli bouncerateblind

Bouncerate, eller transittstoppfrekvens på norsk, er ofte et tall webredaktører og nettsideeiere synes det er viktig å følge med på og holde lavt. Men i en del tilfeller er ikke nødvendigvis dette tallet så aktuelt som mange av oss tror eller har blitt lært opp til at det er. Er du blitt bouncerateblind?

20130207-233506.jpg

At en relativt lav transittstoppfrekvens er en fordel på mange nettsider er som oftest riktig, som blant annet for nettbutikker hvor det er en selvfølge at man ønsker at den besøkende skal gjennomføre et kjøp. Og en kjøpsprosess vil alltid ta deg gjennom flere sider. Motsetningen kan være en blogg hvor lesere ofte kommer direkte inn på aktuelle innlegg via søk eller delte lenker, leser og går ut igjen uten at det i det aktuelle tilfellet er et mål i seg selv å drive leseren videre.

Hele nettsiden vs. enkeltsider
Så hva mener jeg med at vi kan bli bouncerateblinde? Ta for eksempel sidene til min arbeidsplass, http://www.standard.no. Dette er et nettsted som både skal selge standarder gjennom en nettbutikk og som skal gi faglig informasjon om standarder. Vi vil derfor naturlig som oftest ønske at den besøkende er innom mer enn én side pr. besøk. For oss er det derfor generelt sett et ønske om lav transittstoppfrekvens for hele nettstedet.

Men i motsetning til å se på statistikken for hele nettstedet kan det være jeg ser nøyere på statistikken for diverse mindre, avgrensede områder, slik som for eksempel sidene innenfor et spesifikt fagområde. En side, eller ett sett med sider, kan besøkes av en leser på to forskjellige måter: 1) Man kommer utenfra din side via søk eller en lenke eller 2) Man kommer til en side via en annen side på ditt nettsted. Og det er her jeg blant annet mener man fort kan vli bouncerateblind om man ikke tenker seg om to ganger.

Ta et eksempel med en side som har 80 % transittstoppfrekvens. Dette er ikke et bra tall. Dette betyr jo at 8 av 10 besøkende ikke går videre fra siden din. Men den har jo lenker videre, den er faglig aktuell, hva er galt? Men se nærmere på tallene dine. Hvor mange sidevisninger har siden? Kanskje 5000 sidevisninger. Hvor lang er gjennomsnittlig lesetid? 2 minutter – så de leser og studerer innholdet.

Antall innganger og % utgang
Og her kommer jeg til ett eksempel på bouncerateblindhet. På en side med 5000 unike sidevisninger kan det være at 10 personer kom direkte utenfra. Om 8 av de som kom direkte utenfra og inn på siden din går rett ut igjen får siden en transittstoppfrekvens på 80 %. Husk at transittstoppfrekvensen bare er basert på enkeltsidebesøk. For akkurat denne siden har derfor transittstoppfrekvensen mindre betydning fordi enkeltbesøkene er så få i forhold til det totale antallet sidevisninger («besøk»).

På slike sider eller avgrensede områder vil det derfor kanskje være mer interressant å se på % utgang, altså hvor mange av de besøkende som gikk ut fra nettstedet ditt fra denne siden, for har de vært innom en side før den aktuelle siden du ser på, så regnes det jo ikke med i fluktfrekvensen. Er % utgang lavt så betyr det at den besøkende fortsetter besøket via den aktuelle siden.

Dette er jo selvfølgelig en gaske forenklet fremstilling, og det kan være mange andre aspekter som er viktige å se på i tillegg. Har du andre eksempler med feil bruk av transittstoppfrekvens så kommenter gjerne.

Illustrasjon: flickr.com/sepblog