«Unnskyld bikkja mi»

Har JEG gjort noe galt?

Å ha stor hund kan til tider være en liten utfordring, spesielt på turer ute blant folk. Min ”lille” følgesvenn blir noen ganger litt for nysgjerrig eller innpåsliten på forbipasserende, noe ikke alle setter like stor pris på. En liten, søt veskehund som gjør det samme er kanskje ikke alltid en big deal, men når kjøteren er 70 cm høy over ryggen og 50 kg tung er det ofte en litt annen vise.

På tur med min 4 ½ år gamle Rhodesian Ridgeback Apollo kan vi passere 99 menn og kvinner som han ikke ofrer et eneste blikk. Så kommer herr eller fru nr. 100 og saken er en helt annen. Hva det er som gjør at akkurat denne personen er verdig et sniff, et byks mot, et bjeff eller inngående utforskning med stor interesse vites ikke. Det kan være en lukt, et utseende, en bevegelse eller som oftest det faktum at det oser frykt for hunder av vedkommende (noe som er uimotståelig for hunder, virker det som). Og det er som oftest de som ikke liker eller redd for hunder som får uønsket oppmerksomhet fra hunden de passerer.

Men jeg har funnet frem til verdens beste fremgangsmåte for å motvirke sure miner og skarpe bemerkninger – alltid si unnskyld!

(Nesten) uansett hva den dumme kjøteren kan finne på å gjøre av rare ting når vi passerer de spesielt utvalgte så sier jeg unnskyld. Unnskyld, unnskyld, beklager. Og hva er det som skjer når man sier uoppfordret unnskyld for hva hunden din gjør? De fleste blir så paffe at sinnet som, skulle til å strømme ut, svinner hen. Det er som å helle vann på en gnist som kunne blitt en flamme.

Jeg har følelsen av at mange hundeeiere ikke beklager hva hunden gjør mot fremmede. Det er jo som oftest ikke noe farlig den gjør, eller noe spesielt galt, men det kan være veldig ubehagelig for den som blir utsatt for det. Det virker på meg som om folk setter pris stor på at jeg skjønner at akkurat DU ikke er interessert i denne oppmerksomheten hunden min gir deg, og ved å unnskylde skjermer du deg selv for mye ubehag.

Hva du selv gjør som hundeeier er selvfølgelig opp til deg, men jeg fortsetter i alle fall med å si unnskyld så ofte som mulig når Apollo gir deg uønsket oppmerksomhet.

På varme sommerdager er det godt med kjørlige fliser i gangen.

Advertisements

Barndom i byen

Ofte når diskusjonen rundt barn og oppvekst kommer opp dreier diskusjonen seg inn på bosted. De fleste jeg har diskutert dette med er veldig klar i sin oppfatning om å vokse opp i byen: barn får ikke oppleve naturen, de vet ikke hvor melka og leverposteien kommer fra, det er farlig og man kan ikke være ute alene. Nå skal det sies at de fleste jeg har hatt denne diskusjonen med ikke kommer fra bykjernen selv – og man mener jo ofte at den oppveksten man har hatt selv er best (i de fleste tilfeller).

Jeg er født og oppvokst i Oslo by innenfor ring 3 på Bjølsen – og  jeg ville ikke vært foruten. Mine første to år hadde jeg på Grønland, men siden jeg ikke husker noe av det gjelder det ikke. På Bjølsen er det mange parker, det er bare en 15 min busstur til skogsgrensa den ene veien og havet den andre veien. Jeg (og heller ikke mine foreldre) har vært særlig redd for å være ute alene i nærområdet mitt, selv ikke langs Akerselva på Myraløkka som var min lekeplass. Med fredede besøksgårder i byen har det vært flere gardsbesøk gjennom oppveksten. Og jeg vil spesielt takke Bjølsen Skole som var veldig flinke til å ta oss med på utflukter til skogen, kongsgården, museer og andre opplevelser.

I dag lever jeg i ett av Oslos perifere områder på Stovner og føler at jeg bor lang borte fra byens mange flotte tilbud, liv og røre. Ønske om en større bolig tok overhånd over ønsket om å bo mer sentralt. Men jeg har et lite ønske om å flytte tilbake til Bjølsen en gang, også med barna som kanskje kommer med storken en gang i fremtiden.

I helgen tok jeg med meg en av bygdevenninnene mine (@Sesilie som har blitt hardbarka Oslobygding) på fotosafari langs et lite stykke barndomsminne langs Akerselva fra Kuba ved Grynerløkka til Myraløkka ved Bjølsen. Under kan du se noen av bildene fra turen, og flere kan du se i under ”Mine bilder på Flickr” eller ved å gå til min Flickr-konto.