Historiske Stovner – Oldtidsveien

Siden jeg nå bor her på Stovner (siden 2010), tenkte jeg at jeg skulle begynne å sette meg mer inn i historien til området og finne de spesielle og fine stedene. Først ut er Oldtidsveien, som var en allfarvei fra Oslo til Trondheim i gamledager.

«Ved siden av å være en jordbruksbygd har Stovner vært preget av å ligge ved en hovedvei i mange århundre. Veien fra Oslo til Trondheim har gått gjennom Stovnerbygda siden en tidlig periode i middelalderen. Oldtidsveien er et navn som den har fått i moderne tid, for på den måten å sette et navn på det som var en allfarvei eller landevei. Den Trondhjemske kongevei er et navn som kommer først fra 1600-tallet, da forvaltningen av hovedveiene ble lagt under den dansk-norske statsforvaltning. Og kongevei ble da betegnelsen på slike hovedveier.» – Stovnerporten.no

Les mer om Oldtidsveien hos Stovnerporten.no.

Pilegrimssymbol i Stovnerskogen

Pilegrimssymbol i Stovnerskogen

Oldtidsveien gjennom Stovnerskogen og over Gjelleråsen er merket med Pilegrimssymboler på stolper. Disse stolpene finner man også nedover mot sentrum som viser hvor veien gikk gjennom byen. Les mer om Pilegrimssymbolet på Pilegrim.info.

"Fredet kulturminne". Skilt viser til kulturminneloven og historie.

"Fredet kulturminne".

Litt historieundervisning på veien med skilt fra Groruddalen Historielag som viser til kulturminneloven og historie.

En del av Oldtidsveien i Stovnerskogen, helt i starten.

Sti.

En del av Oldtidsveien i Stovnerskogen, helt i starten i det som kalles Kongedalen.

Veien er skiltet

Skiltet

Skilt inne i skogen viser vei.

Bjelle

Bjelle

Langs Oldtidsveien i Stovnerskogen kan man se to bjeller som er satt opp ved stien. Disse er kopier av bjeller som var i bånn og på toppen av et trangt stykke i Stovnerskogen. Veien her var så smal at bare en hest med kløv kunne passere av gangen. Den som ringte i klokka først fikk kjøre først.

 

Stovner har mye med på lur, så det er bare å forstette å utforske.

 

En leverandør som får meg til å smile!

Å handle på nettsidene til www.photojojo.com er morsomt i seg selv. Men morroa stopper ikke der. Når pakken dumper ned i postkassa er det enda flere smil på lur.

Jeg har kjøpt card reader, men dinoen er bonus…

OBS! Det er noe mer inni!

OMG! My goodies are heeeeeeere! Rawwwwwr = dinosaur. 🙂

En ny kortleser for CF-kort til iPad og ny lekedinosaur, compliments of Photojojo.

Varelevering på denne måten, samt morsom og god nettbutikk, vil gjøre at jeg med stor sannsynlighet vil handler hos Photojojo igjen.

– Takk for en god handleopplevelse!

Bruk opp en eggehvite

Hjemmelagde minimarengs

I flere oppskrifter skal man bare bruke deler av en ting, slik som eggeplommen i et egg. Men hva skal man gjøre med den eggehviten som blir til overs?

Jeg har noen ganger laget meg en omelett senere med egg pluss den ekstra eggeghviten. Jeg har også fryst ned eggehviter i små poser, men får liksom aldri brukt de opp. Men så så jeg en video fra Mark Bittman i NY Times om hvordan man lager marengstopper av 1 eggehvite. Og så var det jo så raskt og enkelt!

Så da jeg hadde en ekstra eggehvite etter å ha laget en paibunn med eggeplomme til en kake i dag, laget jeg et helt brett (!) med minimarengs av den ene eggehviten jeg hadde igjen.

Se videoen med Mark Bittman:
Vanilla Meringues – Mark Bittman – NY Times Video

Ærlige, men riktige, filmanmeldelser?

«Jeg noterte hele tiden på mobiltelefonen, for å få et påskudd til å se bort fra lerretet, og turen til toalettet midtveis føltes usedvanlig kjærkommen.» Finnes det noen bedre anmeldelse av film i en serie som lover gørr og mareritt?

Noe av det dummeste jeg vet er filmanmeldere som skroter en film som er i en sjanger de hverken liker eller forstår. Hvis man bare liker franske dogmefilmer er man kanskje ikke rett person til å anmelde den nye actionfilmen fra Hollywood.

Filmmagasinet synes jeg ofte er flinke til å anmelde filmer etter sjanger og type film. Selv om anmelderen ikke selv liker sjangeren argumenterer de ofte for at filmen passer til de som liker slike eller slike filmer. Jeg føler derfor ofte at jeg heller stoler på Filmmagasinets anmeldelser enn de store avisenes.

«Jeg kom, jeg «saw», jeg resignerte.»

Her om dagen kom over en filmanmeldelse i VG jeg hadde klippet ut og tatt vare på, den var så morsom. Anmeldelsen var av den da nye filmen Saw IV (2007). Og anmelderen, Morten Ståle Nilsen, er her dønn ærlig – dette er verken en film han liker eller i utgangspunktet ønsket å se, men han gjør jobben sin og klarer å anmelde filmen ut i fra sjanger. Godt jobba!

Les og le.

Filmanmeldelse av Saw IV av Morten Ståle Nilsen, VG.