LinkedIn for dummies – kom i gang!

En kollega kom til meg denne uken og ba om litt hjelp for å få mer ut av LinkedIn kontoen sin. Selvfølgelig måtte jeg hjelpe til og siden gjennomgangen ble så godt mottatt tenkte jeg at kanskje flere ville kunne dra litt nytte av mine helt enkle tips til bruk av LinkedIn.

Mange har jo skrevet gode artikler om det samme, men her kommer min tilnærming – kanskje litt enklere og litt lettere å bruke for noen. Siden min kollega jobber med salg så fokuserte jeg spesielt på hva hun kunne bruke LinkedIn til i sin jobb som selger, noe jeg også har tatt med her. Kom gjerne med dine egne tips og innspill i kommentarfeltet etter innlegget.

Forbedre profilen din

• Husk å koble deg til din bedrifts LinkedIn-side/profil
• Skriv en liten innledning til profilen din som forteller litt om deg og dine ferdigheter, styrker etc. (legges inn under oppsummering)
• Legg til tidligere stillinger, erfaring og utdanning
• Skriv litt om arbeidsoppgaver under hver stilling
• Legg til ferdigheter og godkjenninger. Finn seksjon for dette – bokser å velge mellom – rett under navn/bilde-delen din.
  (TIPS: Få folk til å godkjenne dine ferdigheter– gjør dette for andre og andre vil ofte gjøre dette tilbake)
• Skaff deg anbefalinger fra nåværende og tidligere medarbeidere, kunder, tidligere sjefer o.l.
• Følg firmaer på LinkedIn – søk opp firmaer i søkefeltet og klikk på Følg.
• PS: Kommer du til å jobbe litt med LinkedIn-profilen din fremover og du ikke vil at alle skal se hver eneste gang du oppdaterer profilen kan du ved å klikke på en skyveknapp til høyre for profilen din velge å ikke vise nye oppdateringer til ditt nettverk.

Del informasjon
Vær aktiv og del informasjon på LinkedIn, spesielt om produkter, kurs, blogginnlegg, nyheter eller lignende fra din bedrift. Dette kan du enten gjøre ved å gå til bedriftens LinkedIn-side og dele videre saker som legges ut der, eller del saker selv direkte ved å kopiere lenken fra nett og lime inn i oppdateringsfeltet (OBS! Husk å slette lenken igjen etter at saken har kommet opp i delingsfeltet – det ser mye mer profft ut). LinkedIn sine oppdateringsfelt fungerer ganske likt som Facebook. Skriv gjerne en liten tekst selv i tillegg til saken som kommer opp, for eksempel en kommentar til det du deler eller hvorfor folk bør lese det du deler. Du kan også bare like saker fra bedriften, dette synes også ofte for dine kontakter på LinkedIn.

Research kunder, foredragsholdere og leverandører
LinkedIn er et godt sted å gjøre research og forberede deg til for eksempel et salgsmøte. Les deg opp på personen du skal møte. Jobber man med å skaffe foredragsholdere til kurs er dette et ypperlig sted å se hva annet personen har erfaring med for å se om de kan passe til andre kurs eller lignende.

Med Basic tilgang er det avhengig av om personer har åpen konto for at du skal kunne se deres profil eller ikke. Med Premium tilgang i LinkedIn kan du se alles profiler og kan derfor være noe å vurdere å kjøpe seg tilgang til.

TIPS: Om du ikke har endret innstilling til anonym så vil folk kunne se at du har sett på dem på LinkedIn. Når det gjelder research i forkant av kundemøter så synes jeg ikke at det trenger å være en dårlig ting at du viser at du har sett på profilen deres, det viser jo at man ønsker å være forberedt. Skulle du likevel ønske å være anonym når du ser på andres profiler kan du velge dette under kontoinstillinger. Hold musepeker over bildet av deg oppe i høyre hjørne og velg redigere innstillinger – under Profil kan du velge hva folk ser når du har besøkt profilen deres.

Legg til leads, kunder og andre relevante personer i nettverket ditt
Be om å knytte kontakt med personer som du møter i kundemøter, på konferanser og kurs eller har jevn kontakt med på annen måte. Tenk deg at LinkedIn er Facebook for arbeidslivet. Skriv gjerne om standardteksten som kommer opp som forslag fra LinkedIn ved meldinger til personer du vil legge til i nettverket ditt (kommer ikke opp på mobil).

Jeg håper du har fått noen nyttige tips og at dette kanskje hjelper deg i gang med LinkedIn om du ikke helt har fått det til enda.

Stormtrooper mansjettknapper

«These are the cufflinks you are looking for.» Hjemmelagde mansjettknapper er enkelt å lage.


Enkle mansjettknapper uten pynt får man kjøpt på Panduro Hobby. Outland (Oslo) selger Lego-figurer enkeltvis. Bruk et godt lim som holder, som for eksempel Araldite epoxy lim.

Ta av hjelm og hode, lim fast hodet i hjelmen og lim alt på mansjettknappene.

Tips for tørking av limet: Ha salt e.l. i en skål og sett mansjettknappene på hode i saltet til limet har tørket.

Har man god tid kan det nok lønne seg å kjøpe deler på eBay.

Ikke bare idioter og fartsbøller i skisporet

Hvert år skrives og snakkes det mye om Birkebeinere og andre skientusiaster som råskier i Nordmarka. At det kan være en dårlig idé å trene fartstrening på de mest brukte løypene i marka rundt Oslo spesielt i helgene er det ikke alle som tenker på. Og konfrontasjoner, irritasjon og krangel har forekommet mellom raske og mindre raske skiløpere i skogen.

Så da jeg kom utfor en slik fartsidiot i en trang og bratt nedoverbakke på vei ned fra Lilloseter for noen helger siden tenkte jeg mitt. Han kom på utsiden av meg og jeg prøvde å være litt føyelig og la han komme forbi med det resultat at jeg tryna skikkelig og holdt på å bli truffet av en annen bak meg. Og fartsidioten bare fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Det var jo i teorien ikke hans feil, men jeg ble ganske forbanna…

Overraskelsen var derfor stor da jeg litt lenger ned i bakken ble tatt igjen av en mann som spurte om det var jeg som falt lenger oppe i bakken? Jo, det var jo det… Og han beklaget så mye og håpet at det gikk greit! Jeg ble så paff at jeg smilte og sa det gikk helt fint.

Så jeg tenker det er håp der ute. Kanskje han er litt mer forsiktig i neste trange bakke, og om ikke annet så var han ydmyk og tok ansvar for noe han indirekte voldet. Får håpe flere er som han i marka.

Hva er galt med å jobbe 8-16 og sjeldent helger?

At vi jobber annerledes enn før er et kjent fenomen, spesielt i kunnskapsbedrifter. Mange jobber mer utenfor sine faste kontorlokaler enn tidligere. Men noen av oss jobber best på kontoret og sjeldent utenfor, og det bør ikke være noe galt i det heller.

Bilde lånt av ARKpics på flickr.com

Anita Krohn Traaseth, toppsjef i Hewlett-Packard Norge, kommer inn på tema rundt arbeid utenfor kontoret i sitt blogginnlegg «Tomme kontorer fredag=late nordmenn som jobber mindre?». Her snakker hun blant annet om at mange kan gå tidlig fra kontoret en fredag for å ta en tidlig helg. Betyr det at vi jobber mindre, spør hun? Det hun konkluderer med at det har blitt mer og mer vanlig å jobbe fra der du er når du har tid, om det er på hytta, hjemme, på reise, eller lignende. Ordinær arbeidstid og arbeidssted har begynt å flyte ut.

Etter å ha lest Anitas innlegg begynte tankene å gå til folk jeg kjenner og har kjent. Noen jobber veldig mye, men om det er på grunn av krav man har fra andre, setter til seg selv, arbeidsmengde eller annet vet jeg ikke. Noen personer har derfor alltid har mye overtid, man snakker plutselig om 100-200 timer (eller kanskje mer?), og mulig mer man ikke registrerer. Man jobber sene dager, kvelder, helger, i ferien. Man har «ikke tid» til å ta ut ferie eller avspasere litt. Man er alltid på, alltid tilgjengelig.

Og så har du meg da, en kontorrotte «på gølvet» som markedskonsulent. Jeg har mine oppgaver, anvsar og ting jeg skal gjøre jeg også – men jeg har sjeldent mye overtid og jobber høyst sjeldent på kveldene eller i helgene. Og det er jo fint – helt til du blir sett ned på av de som jobber så mye at de har masse overitd og jobber både kveld og helg. «Hva – har du ikke masse overtid?» «Hva – går du hjem kl. 16.15 på en hverdag og ikke tar med deg laptopen hjem?» (Jeg har vel ikke fått disse kommentarene direkte, men jeg har følt det i blikket). Man blir plutselig sett ned på om man ikke jobber rompa av seg. Men jeg gjør det jeg skal gjøre, og sikkert litt mer enn det. Hvorfor er det galt å levere det man skal på den tiden som er «normal»? Det er da ikke et mål i seg selv å jobbe masse?

Det som Anita er inne på i sitt innlegg og som man kan lese i flere av kommentarene er jo en ny jobbhverdag mange er vant med i dag. Men ikke forvent det av alle andre om det ikke er et krav i jobben til den enkelte. Jeg jobber selvfølgelig lengre dager eller kveld om det er nødvendig, men ellers er jeg som oftest ferdig mellom kl. 16 og 17. Det er en ting at noen lurer på hva du gjør når du går tidlig en fredag. At du jobber fredag kveld, lørdag morgen eller søndag formiddag sender signaler det også, er du sikker på at det er de signalene du vil sende til andre?

Nå er jeg ikke sjef, og det settes nok andre og flere krav til sjefer enn til oss på gølvet. Man har ofte mer ansvar og har mange baller i lufta, men kanskje man skal være flinke til å delegere eller ikke ta på seg for mye jobb om man jobber hele tiden? – Selv om det ikke er på det fysiske kontoret.

Det er jo alltid flere sider av samme sak, og det viktigste er jo alltid at man leverer det man har lovet, gjøre jobben man skal gjøre. Og for mitt vedkommende gjør jeg det som oftest mellom 8-16 mandag til fredag. Så vær så snill og ikke se ned på meg for det.

PS: Jeg har det veldig fint der jeg jobber nå, ingen sjefer som forlanger overtid eller ser ned på meg fordi jeg ikke jobber masse timer for mye. Vil bare poengtere det 🙂

Ikke bli bouncerateblind

Bouncerate, eller transittstoppfrekvens på norsk, er ofte et tall webredaktører og nettsideeiere synes det er viktig å følge med på og holde lavt. Men i en del tilfeller er ikke nødvendigvis dette tallet så aktuelt som mange av oss tror eller har blitt lært opp til at det er. Er du blitt bouncerateblind?

At en relativt lav transittstoppfrekvens er en fordel på mange nettsider er som oftest riktig, som blant annet for nettbutikker hvor det er en selvfølge at man ønsker at den besøkende skal gjennomføre et kjøp. Og en kjøpsprosess vil alltid ta deg gjennom flere sider. Motsetningen kan være en blogg hvor lesere ofte kommer direkte inn på aktuelle innlegg via søk eller delte lenker, leser og går ut igjen uten at det i det aktuelle tilfellet er et mål i seg selv å drive leseren videre.

Hele nettsiden vs. enkeltsider
Så hva mener jeg med at vi kan bli bouncerateblinde? Ta for eksempel sidene til min arbeidsplass, http://www.standard.no. Dette er et nettsted som både skal selge standarder gjennom en nettbutikk og som skal gi faglig informasjon om standarder. Vi vil derfor naturlig som oftest ønske at den besøkende er innom mer enn én side pr. besøk. For oss er det derfor generelt sett et ønske om lav transittstoppfrekvens for hele nettstedet.

Men i motsetning til å se på statistikken for hele nettstedet kan det være jeg ser nøyere på statistikken for diverse mindre, avgrensede områder, slik som for eksempel sidene innenfor et spesifikt fagområde. En side, eller ett sett med sider, kan besøkes av en leser på to forskjellige måter: 1) Man kommer utenfra din side via søk eller en lenke eller 2) Man kommer til en side via en annen side på ditt nettsted. Og det er her jeg blant annet mener man fort kan vli bouncerateblind om man ikke tenker seg om to ganger.

Ta et eksempel med en side som har 80 % transittstoppfrekvens. Dette er ikke et bra tall. Dette betyr jo at 8 av 10 besøkende ikke går videre fra siden din. Men den har jo lenker videre, den er faglig aktuell, hva er galt? Men se nærmere på tallene dine. Hvor mange sidevisninger har siden? Kanskje 5000 sidevisninger. Hvor lang er gjennomsnittlig lesetid? 2 minutter – så de leser og studerer innholdet.

Antall innganger og % utgang
Og her kommer jeg til ett eksempel på bouncerateblindhet. På en side med 5000 unike sidevisninger kan det være at 10 personer kom direkte utenfra. Om 8 av de som kom direkte utenfra og inn på siden din går rett ut igjen får siden en transittstoppfrekvens på 80 %. Husk at transittstoppfrekvensen bare er basert på enkeltsidebesøk. For akkurat denne siden har derfor transittstoppfrekvensen mindre betydning fordi enkeltbesøkene er så få i forhold til det totale antallet sidevisninger («besøk»).

På slike sider eller avgrensede områder vil det derfor kanskje være mer interressant å se på % utgang, altså hvor mange av de besøkende som gikk ut fra nettstedet ditt fra denne siden, for har de vært innom en side før den aktuelle siden du ser på, så regnes det jo ikke med i fluktfrekvensen. Er % utgang lavt så betyr det at den besøkende fortsetter besøket via den aktuelle siden.

Dette er jo selvfølgelig en gaske forenklet fremstilling, og det kan være mange andre aspekter som er viktige å se på i tillegg. Har du andre eksempler med feil bruk av transittstoppfrekvens så kommenter gjerne.

Illustrasjon: flickr.com/sepblog

Mitt London

Jeg elsker London. Jeg har besøkt byen flere ganger og jeg planlegger å reise dit igjen og igjen. Her har jeg samlet noen av mine egne tips til ting å se og gjøre i London, som du kan vurdere å gjøre i tillegg til de opplagte severdighetene og turisttipsene for byen.

Big Ben, et av Londons mest kjente landemerker

Earls Court
Bydelen Earls Court ligger vest for London sentrum, og her har jeg overnattet de fleste gangene jeg har vært i London. Området ligger utenfor bykjernen, så overnattingen er nok noe billigere samt noe mer avslappende enn i sentrum. Earls Court har likevel flere restauranter, kafeer, puber og matbutikker og to av hovedlinjene i T-banesystemet går gjennom bydelen. Dette gjør området til et sentralt sted å bo utenfor sentrum. Det er også gåavstand til blant annet Kensington Gardens, Hyde Park og Natural History Museum. Jeg har bodd på flere forskjellige små og billige hoteller med varierende erfaringer, men Best Western Burns Hotel er ett hotell jeg i alle fall kan anbefale.

Covent Garden. Foto: http://www.flickr.com/photos/littlemissspidey

Covent Garden
Jeg kan ikke dra til London uten å være innom Covent Garden. Det er noe med de gamle markedshallene, butikkene og området rundt som virkelig appellerer til meg. Jeg drar heller hit enn til Oxford Street. Her er det flere highend klesbutikker i tillegg til tebutikker, salgsboder med bilder og annen kunst, musikanter og gjøglere. Kleskjeden David & Goliath har blant annet en butikk her, et morsomt konsept som fortjener et besøk.

Tegning: http://www.teahouseltd.com

Neal Street
Dette er en koselig gågate som ender i Covent Garden. Her er det flere designbutikker og kjente kjedebutikker. Ta en tur innom The Tea House i 15 A Neal St. for en teopplevelse.

Rules
Londons eldste restaurant fra 1798, Rules, ligger rett ved Covent Garden. Jeg har bare vært her én gang, men skal definitivt tilbake. Hjemmekoselig atmosfære, fancy men avslappet. Veldig god tradisjonell engelsk mat, med fokus på vilt fra egne skogsområder. Bord må bestilles på forhånd.

Kensington Gardens og Hyde Park
Hyde Park er Londons største park, og sammen med Kensington Gardens et flott område å gå rundt i for å få litt avstand fra den travle byen. Gå rundt den store dammen i Hyde Park, The Serpentine og The Long Water, og ta en titt på Peter Pan-statuen på vestbredden av sistnevnte.

Leadenhall Market

Leadenhall Market
Matmarkedet Leadenhall Market er en fancy, gammeldags mathall. Her er det flere spesialistforretninger med mat, men også andre butikker. Her er også flere små spisesteder og det er veldig koselig å sitte ute i markedshallene og se på livet. Er du her rundt 15-16 tiden er det fullt av dress- og draktkledde City-arbeidere som tar en en pint og en drink etter jobb.

London Aquarium
Akvariet i London har ett av de kuleste haitankene jeg har sett, og er generelt et veldig bra akvarium. Vel verdt å bruke noen timer her.

Leicester Square
Teaterforestillinger er det mange som anbefaler i London. Men ikke alle er like begeistret for teater (slik han jeg er gift med) og det kan også koste en del penger. Rundt Leicester Square finner du flere store kinoer, noe vi pleier å ta oss tid til en kveld i London.

Goodwin Court

Guidet tur
Å få med seg guidete fotturer er flott uansett by. I London har jeg foreløpig bare fått med meg én, men den var veldig bra. Jeg ble med på The West End Ghost Walk, delvis valgt for at det hørtes interessant ut, og delvis for hvilken ukedag den gikk på. Vi fikk servert flere historier samt turer gjennom smug de fleste turister kanskje ikke har fått med seg. Ett av smugene vi gikk gjennom kan jeg anbefale å ta en tur innom, Goodwin Court (nær Leicester Square T-banestasjon, inngang fra Bedfordbury eller Saint Martins Lane). Her er det virkelig gamle butikk/kontor fronter OG fremdeles fungerende gasslamper som kommer på på kvelden, du føler nesten at du er i en Dickens-historie.

Kart til Goodwin Court

Turen ble arrangert av London Walks, som har mange andre guidete turer å velge mellom i London.

Publunsj
Å ta seg en skikkelig publunsj eller bare et glass ale eller cider er skikkelig britisk og veldig koselig (om du velger riktig pub). Jeg har ingen egen favoritt i London enda, men pappas Londonpub The Mason Arms, i 38 Maddox st., er en koselig liten pub nær Oxford Circus.

Andre interessante ting å se og gjøre:

Rosettasteinen

Rosettasteinen i British Museum, steinen som løste gåten med de egyptiske hieroglyfene. Her er det også masse annet, som egyptiske sarkofager, o.l.

Whitehaven Mansions

Hercule Poirots leilighetskompleks Whitehaven Mansions (som egentlig heter Florin Court), brukt i den Britiske TV-serien med David Suchet, kan du finne ved Charterhouse Square nær Barbican t-banestasjon. Det er ikke så mye annet spennende rundt her, men er du like Poirot-fan som meg er det verdt turen innom.

Twiningsbutikken

Twinings er et verdenskjent temerke med base i London. For en skikkelig Twiningsopplevelse kan du ta en tur innom deres egen butikk i London. Butikken ligger i 216 Strand i Westminster, nær Temple T-banestasjon.

Temple Church

Da Vincikoden i London
Er du like fascinert over Dan Browns Da Vincikoden som meg er det flere steder som er med i boka du kan besøke i London. Ta blant annet turen innom Westminster Abbey for å se Newtons gravsted. Nær Temple T-banestasjon kan du også besøke Temple Church. Selv har jeg dessverre ikke vært inne i kirken da denne var stengt grunnet en privat anstelning sist jeg forsøkte å besøke den, men området utenfor og rundt er også interessant i seg selv.

For flere Londontips se mitt To do in London-board på Pinterest

Radcliffe Camera, Oxford.

Ta en dagstur til Oxford
Oxford ligger bare en time med tog vest for London, og passer veldig godt som destinasjon for en dagstur. Her er mange gamle universitetsbygbinger, biblioteker, parker og puber. Som studentby til Tolkien, C. S. Lewis og resten av The Inklings, kan man finne mange interessante steder med referanser til disse karene. Her er det også fine handlegater og mindre kjøpesentre. Vel verd en tur.
For tips til steder å se i Oxford besøk mitt Pinterest board To do in Oxford

Mer eller mindre sosial med sosiale medier?

Det er mye diskusjon rundt hvordan man bruker sosiale medier i det private liv, og det er mange forskjellige innstillinger og meninger blant venner, familie og kollegaer. Ikke alle er like begeistret for disse nye mediene/kanalene, og ikke alle skjønner hvordan eller hvorfor jeg kan bruke så mye tid og dele så mye privat på Facebook, Twitter, Instagram, med mer.

Prøve meg på å bruke symaskin for første gang siden barneskolen? Ja, det må ut på Facebook – med mange kommentarer fra venner og bekjente 😉

Jeg er ingen telefonperson, jeg tekster mer enn jeg snakker i min elskede iPhone, og jeg bruker nok Facebook, Twitter og Instagram mer på mobilen enn samtale og tekstetid til sammen. Noen hevder at det å sitte på hver sin maskin eller enhet og være «sosial» via sosiale medier på nett gjør oss mindre sosiale – for meg vil jeg si det er omvedt. Jeg har blitt mer sosial og har flere venner nå enn tidligere, mye takket være disse nye sosiale mediene. Både det å stifte bekjentskap og etterhvert godt vennskap med nye folk, i tillegg til det å holde kontakten opp med gamle venner, bekjente og familie man ikke treffer like ofte, er lettere med blant annet Facebook.

Det er også oftere at jeg møter folk uplanlagt, har jeg merket. Har man sjekket inn på et sted via FourSquare eller Facebook kan man fort få en melding eller kommentar som sier; «Du er jo i nærheten av meg akkutat nå, la oss ta en kjapp latte sammen da vel?»

Mange lurer på hvordan jeg klarer å dele så mye på Facebook som jeg gjør, men det er bare en vanesak sier nå jeg. Samt hva du prioriterer. Og hvorfor deler jeg så mye? Jeg kaller Facbook for dagboken min, og da er det flere som skjønner intensjonen min. Og det er på en måte det Facebook er for meg; et sted hvor jeg deler tanker jeg har, ting jeg gjør, steder jeg besøker, folk jeg møter. Facebook og Twitter er også litt som en «live» kalender – har jeg ikke kommet på jobb innen kl. 9 så sjekk Facebook. Har jeg sjekket inn hos bedriftslegen eller klaget på tog som står stille så vet du hvorfor jeg er sen (men selvfølgelig sier jeg i fra også og legger inn i kalenderen på jobben da).

Venninne Sesilie skrev tidligere i høst blogginnlegget Ser du var på …. i helga, så kult om det at deling på sosiale medier muligens gjør at vi kommuniserer mer med venner og bekjente i det «virkelige liv»? Gjør det at vi allerede har et utganspunkt for hva du gjorde i helgen, at vi får mer interessante og kanskje mer aktuelle samtaleemner for hver og én? Vi hopper over tiden man bruker på å spørre hva gjorde du og screene diverse informasjon, til å gå rett på «jeg så du var her eller der, tok det fine bildet av det og det, at du spiste på den restauranten», og diskusjonen er i gang.

Men er jeg for privat eller personlig? Jeg vil si at det ofte er et ganske klart skille mellom personlig og privat. At jeg deler hva jeg gjør, hva jeg synes om en film, hva jeg lager til middag eller at jeg er på tur i London med mannen min er personig, men ikke nødvendigvis privat. At noe er vanskelig hjemme, at jeg er lei meg etter en krangel eller det er ting jeg er deppa over deler jeg som oftest ikke, det er privat. Men innimellom kan det hende jeg deler slike ting også, mest for å fortelle mine venner og bekjente at alt ikke er like lett for tiden. Hadde jeg gjort det via sms til en haug med mennesker eller sagt det høyt ut rundt lunsjbordet? Nei, tror ikke det. Da er det lettere å skrive en liten meldig på Facebook.

Hvordan bruker du de sosiale mediene?

Ekte eller konstruert på nett?

Med en økende grad av våre liv, meninger og bilder på nett, er det mer og mer fokus på hvordan du fremstår digitalt og hva som kommer frem når folk søker på ditt navn i en søkemotor.

Ole Kristian Bøen skrev et blogginnlegg om Jobben som glapp, takket være Google, hvor man etter et godt intervju og klare signaler om at man er en god kandidat kan miste muligheten grunnet hva man leser om og av deg etter et nettsøk.

Her er det helt klart mange, gode innspill og argumenter for hvordan man bør bruke sosiale medier, blogg og redigering av egen nettilværelse. Men – hvor konstruert skal man være på nett? Skal man passe seg for å være «seg selv» og bare være profesjonell og fagspesifikk på nett for å passe på hva evt. potensielle, fremtidige arbeidsgivere vil tenke om deg etter hva de ser på nett? Det er selvfølgelig forskjell på innhold man legger ut, men jeg er redd for om man blir for fokusert på å konstruerer uekte, dog perfekt og profesjonell, personligheter på nett.

I et nylig innlegg fra Henriette Høyer om personlig branding nevner hun blant annet noen tips, hvor dette er ett av dem:

Vær personlig, ikke privat
Det er interessant å vite hva du kan faglig sett, men det er vel så viktig å få et inntrykk av hvilken person du er.
Det oppnår du ikke dersom du ikke deler og gir av deg selv.

Og det er noe av det jeg vil at man ikke skal glemme. Er du deg selv på nett vil sannsynligvis noe av personligeten din skinne igjennom, og det er jo nettopp dette som kan være grunnlaget for ansettelse eller ikke. Tenk på det positivt – kanskje ser en arbeidsgiver at du med din personlighet (som syntes på søk og ikke så godt på intervjuet) med stor sannsynlighet ikke ville trives så godt på akkurat dette arbeidsstedet?

Henriette sier også i et tidligere blogginnlegg at Førsteintrykket er digitalt.

Det er ikke lenger nok å ha et fast håndtrykk og se den du møter i øynene for et godt førsteinntrykk. Personen du har møte med, intervju med eller som du skal på en første date med har mest sannsynlig googlet deg allerede. Vet du hvilket førsteinntrykk du gir?

Det er jo ikke alt man kan fjerne eller må fjerne, men man kan gjerne hjelpe til med å skyve saker nedover i resultatet som man ikke nødvendigvis har stor behov for skal komme først i et søkeresultat. Lag nytt innhold som blir synlig høyt oppe i resultater så forsvinner gammal morro lenger ned.

Men hvordan skal du bygge opp din personlige branding på nett, og skal den bare være profesjonell, eller skal du ha en synlig personlig og privat profil også?

Her er det vel mye opp til en selv og hva man er ute etter å oppnå.

En kommentar på en blogg kommer høyt opp på søkeresultatet

Cecilie Staude gir også flere råd for personlig merkevarebygging på nett i et intervju med Kvinnovasjon. Her nevner hun, i tillegg til tips som å være personlig, vær profesjonell og overvåk egen merkevare, at man også bør (eller skal?) være varsom med ord og uttrykk. Men hvor varsom skal man være? Skal man ved hver eneste ytring tenke seg tre ganger om hva og hvordan man kommenterer for hvordan en fremtidig intervjusituasjon kan påvirkes?

Jeg setter selvfølgelig dette på spissen, men jeg ville vel sagt at om man oppfører seg på nett som man ville blandt folk i den fysiske verden bør det vel gå greit. Kunne man hengt opp en ytring, et blogginnlegg eller et bilde på veggen på jobben, så kan man også la dette ligge ute på nett.

Jeg vil også at en potensiell fremtidig arbeidsgiver får et inntrykk av hvem jeg er personlig og hvordan min personlighet er, for hvordan skal hun/han ellers vite om jeg ville passet inn i stillingen. Og tåler de ikke at jeg er litt fjollete innimellom så vil jeg kanskje ikke jobbe der heller.

Jeg ser likevel viktigheten av å, i tillegg til min private tilstedeværelse, bygge en mer profesjonell tilstedeværelse I TILLEGG til min private.

Jeg velger den gylne middelvei!

Åh ja! Så irriterende! Her er det flere gode tips for hvordan komme seg raskt gjennom sikkerhetskontrollen. Og om du sier at man kan da bare gå gjennom Fast Track (hvis du er så helsig å ha muligheten til det) så se ikke bort fra at alle disse samme menneskene fort kan befinne seg der også.

Hurpehjørnet

Jeg befinner meg relativt ofte på en flyplass. Hvis man skal reise noe særlig lenger enn fra Oslo til Tønsberg nå om dagen blir det gjerne til at man oppsøker dette stedet der mennesker fra alle verdenshjørner møtes i forbifarten før de reiser videre til sin destinasjon.  (Heretter kalt skjærsilden)

I skjærsilden er det opptil flere ting å irritere seg over, men det absolutt verste er folk som ikke har tenkt over at de skal igjennom sikkerhetskontrollen.

…og vet du hva? Veldig mange skjenker ikke dette en tanke før de har nådd frem til plastkassene man samvittighetsfullt skal legge sine eiendeler nedi for å kjøre dem gjennom røntgenmaskinen!!

Så når man står der da, og har forberedt seg med å ta av seg sko, jakke og belte, som man holder i hånda på en ukomfortabel måte mens man planlegger hvor mange plastkasser man trenger siden både pc og ipad skal…

Vis opprinnelig innlegg 339 ord igjen

Tyskerne kan det med julemarked

Det har nå blitt en tradisjon for min mor og meg å dra på tur sammen rett før jul. Det begynte med minicruise til Danmark med DFDS og 7 timer i København. Etterhvert utvidet vi til helgeturer med fly, hvor Tyskland har vært den destinasjonen vi har reist oftest til de siste årene, blant annet på grunn av de koselige julemarkedene.

Gendarmenmarkt har det beste og fineste julemarkedet i Berlin.

Det har blitt noen turer de siste årene, men de beste har vært til julemarkedbyene München, Berlin og Mainz. Det som går igjen på alle markedene er at de har mange flotte boder med mat, godteri, julepynt spesielt laget av tre, klær som sokker, votter og luer, og mye mer. Bodene er veldig forseggjorte, laget i tre og utsmykket med lys og julepynt. Det er likevel stor forskjell på bodene og markedene, noen markeder og boder har kvalitetsvarer og håndlagde produkterm, mens andre har billige varer som du ser igjen flere steder. Men stemingen er det som oftest ikke noe å si på. Mange julemarkeder har også roterende julepyramider, som er karuseller med flere etasjer som kan vise både kristne scener og tradisjonelle hverdagsscener.

Glühwein må til på et skikkelig, tysk julemarked.

Hva er vel et julemarked uten glühwein, tysk gløgg, som et hvert tysk julemarked med respekt for seg selv selger fra flere boder. Glühweinen serveres i skikkelige kopper, som blir returnert til utsalgsstedet da det er pant på de. Eller du kan ta det med deg hjem om du ønsker. Det er også alltid satt opp høye bord man kan stå rundt og nyte glühweinen rundt sammen med venner, noe som gjør at det som oftest er fullt av mennesker på julemarkedene som koser seg. Det selges også ofte skikkelig mat som blant annet pølser og annen grillmat, så man har ikke noe behov for å gå fra markedet med det første.

München
I 2007 gikk turen til München. Det store julemarkedet i sentrum ligger på plassen utenfor rådhuset, Marienplatz. Det er flere julemarkeder rundt om i München, som blant annet på Rindermarkt og Theresienwiese (der Oktoberfesten holdes).

Julemarkedet på Marienplats med München rådhus i bakgrunnen.

Julemarkedet på Marienplatz

Bodene på julemarkedene i München bugner av pynt, mat og annet spennende.

Koselige boder gir julestemning på Marienplatz, OG glühwein.

Julemarkedet på Rindermarkt med barbord folk kan stå rundt og kose seg med glühwein og mat.

Julepyramiden på Rindermarkt.

Berlin
I 2010 gikk juleturen med mor igjen til Tyskland, denne gangen til Berlin. Og denne byen har mange julemarkeder å by på, spredt over hele byen. Det fineste synes jeg var julemarkedet på Gendarmenmarkt. Her var det mer originale varer med bedre kvalitet enn på mange av de andre markedene. Her var det også flere spisesteder. Et annet stort marked i Berlin finner du blant annet på Potsdamerplatz, men i desember føltes det nesten som alle plasser hadde et lite julemarked. Se gjerne på oversikter over julemarkeder i Berlin, slik som denne, for å få en oversikt.

Julemarkedet på Gendarmenmarkt.

Masse spennende produkter på julemarkedet synes mamma.

Inngangen til Gendarmenmarkt.

Lyslykter er stort i Tyskland.

Bratapfel glühwein er et alternativ laget med eplejuice.

Jeg tar meg en velfortjent pause med en bratapfel glühwein, prost! (= skål)

Ett av de mange andre julemarkedene i Berlin.

En av de flotte julepyramidene på ett av julemarkedene i Berlin.

Juletrepynt til salgs.

Pepperkaker, eller Lebkuchen som det heter på tysk, er ett av gjengangerne på julemarkedene i tyskland. De ser pene ut, men smaker ikke alltid like godt.

Mainz
Mainz er en litt mindre by utenfor Frankfurt, og et vennepar av mine foreldre bor ikke langt herfra. Derfor dro min mor, min svigerinne og jeg hit i 2011 på en liten førjulstur. Både for å hilse på gamle kjente, og for å besøke julemarkedet i Mainz. Her er det bare ett julemarked, men til gjengjeld er det ganske stort. Markedet ligger på plassen utenfor domkirken og går over i Liebfrauenplatz rett ved siden av. Som alle de andre julemarkedene over er det julepynt, mat, godteri, klær og smågaver det går i. Og selvfølgelig glühwein. Med julemarkedet på hovedplassen midt i byen blir dette et naturlig samlingssted gjennom dagen og spesielt etter arbeidstid, hvor folk samlet seg rundt utsalgsstedene for glühwein og koste seg med en kopp eller to. Drar man til for eksempel Frankfurt kan jeg anbefale å ta en dagstur til Mainz sitt julemarked også.

Julemarkedet i Mainz.

Markedet i Mainz ligger inntil domkirken.

Godteri må man jo ha, det er jo tross alt jul. Ikke sant det, mamma?

Mamma, meg og pappa, som klarte å snike seg med helt på slutten av jentejuleturen vår til Mainz. Vi koser oss med gluhwein og lokale bakevarer.

Skal det være en glühwein?

Julepyramiden til Mainz julemarked.

De obligatoriske pepperkakehjertene.

Planer for 2012
I år går ikke førjulsturen til Tyskland, men til Birmingham i England. Men tro ikke at jeg ikke får med meg et skikkelig tysk julemarked av den grunn. Det viser seg faktisk at Birmingham har tradisjon for å arrangere et Frankfurt-inspirert julemarked midt i byen hver desember, Birmingham Frankfurt Christmas Market, det største tyske julemarkedet utenfor Tyskland og Østerrike. Så det blir nok skikkelig glühwein på meg i år også.